Sette av tid for seg selv - tilfreds i eget selskap

Forrige innlegg om 3:5-dagen handlet om å være sammen med andre, det å være sosial. Denne gangen er temaet å sette av tid for seg selv og trives med det. Disse to temaene er ikke motsetninger; det motsatte av å være sammen med andre er å være ensom og å savne tilhørighet. Det å bevisst sette av tid for seg selv er noe selvvalgt, noe vi gjør aktivt fordi vi trenger og fordi vi ønsker det. Dermed blir det å være sosial og det å sette av tid for seg selv to aktiviteter som kompletterer hverandre. Vi har behov for begge deler. Og for mange er perioder med tid for seg selv en forutsetning for å kunne være sosial. Det er yin og yang i praksis.

Koble oss av det ytre

I vår moderne hverdag utsettes vi for enormt mange inntrykk. Og spesielt er det hjernen som «får
kjørt seg». Den skal forholde seg til og bearbeide alle disse inntrykkene utenfra. Og forventningene vi setter til oss selv er høye, vi skal jo være på topp i alle situasjoner. Dette er ekstremt krevende. Derfor trenger vi pauser. Det betyr at vi jevnlig er helt nødt til å ta litt avstand fra alle disse inntrykkene utenfra og i stedet bearbeide dem, for å samle energi. Vi trenger derfor tid for oss selv, for å koble oss av det ytre. Da går oppmerksomheten vår innover i stedet for utover. Det roer ned kroppen, inkludert hjernen. Vi bearbeider alle inntrykkene kroppen er utsatt for, uten tilførsel av nye inntrykk utenfra. Og vi blir mer bevisst på hvordan vi har det, våre fysiske fornemmelser og våre følelser. Dette trenger vi, for å få den rette balansen i livet mellom det ytre og det indre. Og så kan man lære mer om seg selv. Det er ikke skummelt, det er bare spennende. Og faktisk ganske smart. For man skal jo leve med og helst være venn med seg selv hele livet.

Å ikke gjøre noe, uten skam

Det viktigste med tid for seg selv er at vi velger det bevisst, når vi kjenner at vi trenger det. Og at selve aktiviteten er noe vi virkelig liker å holde på med.

Det mest ekstreme, og mest virkningsfulle, er å ikke gjøre noe, bare være. Logge helt av fra omgivelsene og bare eksistere, slik man er akkurat i øyeblikket. Dette kan gjøres som meditasjon, der hjerneaktiviteten reduseres. Dette er veldig virkningsfullt og kan gjøres nærmest overalt når som helst. Det som kreves er at man retter oppmerksomheten innover og bare betrakter det som er akkurat nå. Pusten er et svært godt forankringspunkt for denne oppmerksomheten innover. Men å ikke gjøre noe er vanskelig. Vi har det dypt i oss at vi skal være effektive, vi skal gjøre noe, utrette noe, prestere noe hele tiden. Å ikke gjøre noe assosieres med lediggang og å være doven og lat. Og da er ikke veien lang til skam. Dette må det bli en slutt på. Vi må kunne si til oss selv og andre at «nå tar jeg en pause for meg selv, fordi jeg trenger det». Og at det er fullt ut akseptert.

Naturen har alltid noe å gi

Et alternativ til meditasjon er man går en rolig tur i naturen og bare tar inn alle inntrykkene, uten å bearbeide eller tolke dem, bare observere. Ikke noe skal presteres, man skal bare være og ta i
mot. Og naturen har alltid noe å gi. Da kan man også oppleve noe som virkelig er mangelvare og luksus nå: stillhet, dvs fravær av menneskeskapte lyder.

Eller man kan gjøre en god aktivitet alene; lese en bok, lytte til musikk, mekke på bil - alt med full
oppmerksomhet og tilstedeværelse om dette ene. Da kan man oppleve å gå inn i sonen, inn i sin egen boble, der tid og sted forsvinner. En veldig god følelse.

Være bevisst på de små rommene i hverdagen

Kunsten er å finne disse små rommene med tid for seg selv i hverdagen. Og det er ofte lettere enn man tror. Det starter med å være bevisst på når mulighetene dukker opp. Det kan være mens du sitter i venterommet hos tannlegen, på bussen på vei jobben eller når du venter på en venn som er blitt ti minutter for sen til avtalen med deg. Dette er muligheter til kvalitetstid med deg selv, ikke tid som skal slås i hjel (for øvrig et forferdelig uttrykk).

Det neste er at man i disse periodene kobler seg aktivt fra omverdenen. Oppmerksomheten skal rettes innover og man skal bare være, uten å analysere eller kommentere noe. Og selvsagt - ingen skjermtid.

Viktigst for de sterkt introverte

Å sette av tid for seg selv er viktig for alle, men spesielt viktig for de av oss som er mye introverte. Introverte trenger mer tid for seg selv for å bearbeide alle inntrykkene fra omverdenen. Dette
gjøres best alene, uten enda flere inntrykk utenfra. Dette er helt nødvendig for å lade opp batteriene igjen. Og det skjer ikke ved å være mer sosial. Det eneste som hjelper er tid for seg selv. Dette er noe man er født med, det er en del av personligheten og noe man bare må akseptere og forholde seg til.

Alle har introverte trekk, men i forskjellig grad. Det er helt individuelt. Alle bør derfor finne ut hvor
mye introvert man selv er. Linus Jonkman skriver om dette, både lett forståelig og informativt, i boken «Introvert - den stille revolusjonen».

Bare gjøre det, bevisst og aktivt

Alle trenger tid for seg selv i blant. Det er helt nødvendig. Det gir sinnsro. Det hjelper mot stress, rastløshet og tankekjør. Det gjør at vi lettere kan bli kjent med og forstå oss selv. Og det
gjør oss bedre i stand til å være sosiale.

Det viktigste er å være bevisst på når man trenger tid for seg selv, og da aktivt gjøre det - dvs koble seg av fra omverdenen og gjøre minst mulig.

Innlegg nr 7 - 14. juni 2019

Gjøre noe med andre - være sosial

I det andre «rommet» i andre «etasje» i 3:5-dagen finner vi: gjøre noe med andre - være sosial.

Vi vet at det er viktig å være sosial, å omgås andre. At det er bra for oss. Samtidig vet vi at mange og stadig flere føler seg ensomme. Hvorfor er det sånn og hva kan vi gjøre med det?

Hvorfor er det så viktig?

Først litt om hvorfor det er så viktig å gjøre noe med andre, være sosial. I møtet med andre får vi tilbakemeldinger og bekreftelser fra det ytre på hvordan vi fremstår. Dette trenger vi for å danne vårt eget selvbilde og forstå vår egen personlighet, spesielt i ungdomsårene. Det er en del av det å etablere vårt jeg, forstå tilværelsen og finne sin plass i verden. Blant mange andre skriver Søren Kierkegaard fint om dette.

I tillegg gir sosial omgang ofte følelsen av tilhørighet. Vi har noe felles med andre, vi er en del av noe mer enn bare oss selv. Dette gir trygghet, vi er ikke alene her i verden. Og det treffer noe grunnleggende i oss som sosiale vesener - vi har behov for å ha noe felles med andre.

Gir status

I dagens samfunn gir det status å være sosial, å ha mange venner. Vi ser det på sosiale(!) medier hele tiden, fine aktiviteter man gjør med andre. Det er sjelden vi ser innlegg om han som gikk tur alene i skogen i tre dager. Slagordet til en kjent pizzaleverandør oppsummerer det tydelig: «den beste tiden er den du deler med andre». Nå kan man si at de ikke er helt objektive her, men likevel. Budskapet er klart. Man skal ha venner og helst mange. Dette er kjempefint for alle de som har venner. Men det er ekstra tungt for de som sliter med å være sosial. I tillegg til følelsen av ensomhet kommer ofte skamfølelsen krypende. Og minus og minus gir ikke pluss her, heller tredobbelt minus.

Hvorfor er det så vanskelig?

Mye er sagt og skrevet om hvorfor det er vanskelig for mange å være sosial. Dette er ofte en kompleks «materie», der mange faktorer spiller inn samtidig. Viktige spørsmål er: har vi et kaldt og lite inkluderende samfunn? Er vi redd for at vi ikke er bra nok? Og hvordan skal vi komme i kontakt med andre?

To ting

Det å bli mer sosial handler ofte om to ting: (i) å finne aktiviteter man selv liker, og (ii) gjøre disse aktivitetene sammen med andre som man liker. Da blir det en positiv kombinasjon av gode aktiviteter og gode mennesker. Med tilhørighet og noe felles.

Aktivitetene kan være organisert, for eksempel i en idrettsforening, et kor eller en sjakklubb. Eller de kan være uorganisert, der venner treffes med jevne eller ujevne mellomrom. Og ekstra bra, man kan være del av flere sosiale nettverk parallelt med hverandre.

Kvaliteten også

Det viktigste er at aktiviteten er lystbetont og at det sosiale er givende. Og da er vi inne på kvaliteten på det sosiale, ikke bare kvantiteten. Stikkord her er at man har noe felles og omgås med høy grad av tilstedeværelse, dvs interesse for de andre og hvordan man selv kan bidra til å løfte kvaliteten på det man har sammen. Da kan det virkelig skje mye positivt.

Den beste gaven du kan gi en annen

Til slutt en annen side av det å være sosial, med apropos til dagens TV-aksjon: være oppmerksom på andre som trenger mer sosialt. Oppsøk dem. Inkluder dem. Inviter dem inn i dine nettverk. Jeg leste et sted at den beste gaven du kan gi en annen er dine venner.

Just do it

Oppsummeringen av det å gjøre noe med andre er egentlig: Just do it. Bare gjør det, enten det er du som trenger noe mer sosialt inn i livet ditt eller du vil bidra med mer sosialt for andre. Det kan virke skummelt eller vanskelig, men det bringer som oftest så mye positivt med seg. For så mange.

Min egen lille historie

En liten personlig historie bekrefter dette. For 3-4 år siden ønsket jeg noe nytt inn i hverdagen, dvs en ny aktivitet, et nytt nettverk, nye impulser. Jeg bestemte meg for å starte med Aikido. Det var ganske skummelt i starten. Jeg dro til treningshallen helt alene og visste bare litt om hva jeg gikk til. Den følelsen forsvant fort. Jeg ble varmt tatt i mot av de etablerte i klubben og ble kjent med flere i samme nybegynner-situasjon som meg. Vi fikk fort et godt fellesskap, der vi støtter hverandre for at vi skal utvikle oss, både som enkeltpersoner og gruppe. Med mye humor. I tillegg får vi fysisk aktivitet og lærer noe nytt hele tiden (begge er del av 3:5-dagen). Med andre ord: veldig positivt. Så det var veldig bra at jeg bare gjorde det.

Innlegg nr 6 - 21. oktober 2018

Fysisk aktivitet - hverdagsaktivitetene

I turen rundt i 3:5-dagen er nå «første etasje» på plass med de tre grunnsteinene kosthold, søvn og tilstedeværelse. I «annen etasje» er det fem «rom» og det første er fysisk aktivitet.

For lite fysisk aktivitet

Vi er i stadig mindre fysisk aktivitet. Alle undersøkelser viser det. Vi tilbringer en stadig større del av døgnet i ro, i hovedsak i en kontorstol, i sengen eller på sofaen. Og dette skjer selv om vi vet at fysisk aktivitet er veldig viktig for vårt velvære.

Hvorfor er det viktig?

Hvorfor er fysisk aktivitet så viktig? Det korte svaret er at kroppen vår er laget for bevegelse. Bevegelse er energi. Og vi får energi ved å være i bevegelse. Mer detaljert så handler det om at muskler, skjelett, bindevev og indre organer trives med å være i bevegelse. Kroppen beholder
smidigheten og styrken når den er i bevegelse. Og bevegelse setter i gang en enorm mengde små og positive prosesser i kroppen. Det reduserer faren for sykdommer og smerte. Og så er det bra for hjernen også. Fysisk aktivitet renser og vedlikeholder hjernen.

Kroppen kan sammenlignes med en bekk; når den renner fritt og vannet er i bevegelse er vannet friskt og rent. Hvis vannet stopper opp, blir det grumsete og uklart, og det dukker opp uønskede vekster i det stillestående vannet.

Planlagt fysisk aktivitet og alt det andre - mest om det siste

Fysisk aktivitet kan deles inn i to: (1) det som er planlagt, og (2) alt det andre.

Her skal det handle om «alt det andre». Dette fordi «alle» snakker om den planlagte fysiske aktiviteten. HIIT, cardio combat, bulgarsk utfall blant mye annet. Det er ikke her den største utfordringen er. Utfordringen er heller at veldig få snakker om «alt det andre», dvs. den ikke planlagte fysiske aktiviteten. Fordi denne delen av vår fysiske aktivitet nå er i ferd med å forsvinne i vår moderne hverdag. Den er faktisk utrydningstruet, i hvert fall rødlistet.

Dette skjer av to årsaker: (1) vi ønsker å ha det komfortabelt og (2) vi er veldig glad i ny teknologi.

Det er fristende å ta det med ro og slappe av. Det er deilig. Og så er det den kule teknologien som hjelper oss med alle oppgavene: robotgressklipper, robotstøvsuger, el-sykkel, hoverboard, snøfreser, høytrykksspyler, løvblåser, vedkløyver, heis, rulletrapp, døråpner etc. etc. Alt dette er fint på mange måter, men det har også en viktig bakside: fysisk aktivitet forsvinner. Og når vi legger sammen effekten av alle hjelpemidlene, så blir faktisk effektene store.

Bevissthet - igjen

I vår moderne hverdag må vi derfor være bevisst på hvor mye vi er i aktivitet. Vi må sørge for at vi får nok. Vi må derfor gjøre hverdagsaktiviteter til planlagt aktivitet, for aktivitetens skyld. For det hjelper lite å ta en time på treningsstudioet når resten av døgnet tilbringes i kontorstolen, i sengen og på sofaen.

Å gå

Det beste rådet for å få til verdifull fysisk aktivitet er å gå. Å gå er veldig undervurdert. All forskning viser at å gå aktiverer en enorm mengde positive prosesser i kroppen, noe som ikke skjer når vi sitter stille. Og effekten blir større jo raskere vi går. Men det viktigste er å gå. Det er ikke uten grunn at det beste rådet når man har en litt vond rygg er å gå en tur.

Pass på hverdagsaktivitetene

Og så må vi være bevisst på at alle de tekniske hjelpemidlene som gjør livet lettere fysisk har en «kostnad»; hverdagsaktivitetene forsvinner. Dette må vi kompensere med annen aktivitet. Eller vi kan droppe å kjøpe de tekniske hjelpemidlene og i stedet gjøre hverdagsaktivitetene på «gamle måten». Dette har jo også en god miljøeffekt. Likevel, en aktivitetsmåler kan være et veldig nyttig hjelpemiddel, som kan inspirere til fysisk aktivitet i stedet for å ta det bort.

I korte trekk

Konklusjonen er derfor:

• gjør planlagt aktivitet som du trives med, gjerne sammen med andre

• Vær oppmerksom på hverdagsaktivitetene, gjør disse til planlagte aktiviteter

• Vær i bevegelse, gå en tur hver dag, fordi det er bra for deg.

Innlegg nr 5 - 1. oktober 2018

Tilstedeværelse - alle sanser åpne akkurat her og nå

Del tre i 3:5-dagen er tilstedeværelse. Det er det siste av de grunnleggende elementene og for mange det mest uklare og vanskelige. I motsetning til kosthold og søvn gir temaet tilstedeværelse ofte oppfølgingsspørsmål som: Hva er det egentlig? Hvordan gjør man det? Hvorfor er det bra?

Hva er tilstedeværelse, egentlig?

Så, hva er egentlig tilstedeværelse? Den korte beskrivelsen er: å være til stede her og nå. En litt mer utfyllende beskrivelse: det handler om å konsentrere seg om det som skjer i ditt liv akkurat her og nå, og observere det som skjer med sansene, fremfor med tankene. Man møter altså øyeblikket her og nå med alle sansene og med et åpent sinn.

Hvordan gjør man det?

Og hvordan gjør man det i praksis? Det viktigste er å bruke sansene mer i hverdagen. Dvs å registrere hva som skjer i løpet av dagen med sansene, i stedet for det som er det vanlige, med tankene. Den store forskjellen på sansene og tankene er at sansene kun eksisterer her og nå, mens tankene har tre tidsdimensjoner: fortid, nåtid og fremtid. Og utfordringen med tankene er at de ofte går av gårde i fortid eller fremtid, med et negativt fortegn. Da tenker vi på vonde ting som har skjedd eller bekymrer oss for det som kan eller skal skje. I tillegg er det vanlig at tankene strømmer på hele tiden og ofte i et gjentakende mønster. Alt dette stresser oss veldig. Vi blir urolige og tappet for energi. Kroppen sliter.

Det andre praktiske rådet for tilstedeværelse i hverdagen er å gjøre kun én ting om gangen. Multitasking kan virke imponerende, men det stresser hjernen veldig. Og det gir dårligere kvalitet og lavere effektivitet på det vi gjør. I tillegg til mindre tilstedeværelse. Derfor: konsentrer deg om kun en ting og gjør den ferdig før du går i gang med den neste.

Det siste rådet er å trene opp sin tilstedeværelse. Som alle endringer i egen adferd må vi trene for å få det til. Det finnes mange situasjoner i hverdagen som kan brukes som treningsarena for tilstedeværelse, for eksempel: å spise (farger, smak, lukt, konsistens), å dusje (lyden av rennende vann, vann mot huden, varmen, duftene), å gå (lyder, det man ser, solen, vinden eller regnet mot huden). Mulighetene er mange. I disse situasjonene handler det om å øve seg på å bruke alle sansene, i stedet for å la tankene gå mens man gjør aktivitetene på auto pilot.

I tillegg finnes det som kjent aktiviteter som meditasjon og yoga som handler om mer tilstedeværelse for å få mer ro og mindre stress. Daglig meditasjon er gull for hjernen.

Hvorfor er det så bra?

Til slutt, hvorfor er mer tilstedeværelse bra for oss? Det første som skjer med mer tilstedeværelse er at tankene våre reduseres. Vårt sinn roer seg. Dette er veldig sunt, fordi det reduserer stresset som den evige tankestrømmen gir. Man fylles i stedet med mer indre ro og stillhet, der man får meg seg mer av det som skjer rundt seg. Man går mer i dybden. Kjenner mer at man lever. Får bedre kontakt med kroppen og sin indre stemme. Og kvaliteten på alt vi gjør og opplever øker.

De fleste av oss har vel noen (få) ganger i løpet av livet opplevd noen (korte) øyeblikk der alt stemmer, der vi kjenner en intens glede eller der vi er fylt med en enorm letthet og indre ro. Dette er ren tilstedeværelse. Og det er dette vi bør forsøke å få mer av i hverdagen.

God litteratur som hjelp på veien mot mer tilstedeværelse

Filosof og forfatter Eckhart Tolle skriver krystallklart om hvorfor tilstedeværelse er så viktig for oss, for eksempel i boken A new Earth (En ny jord).

Boken Nå av Michael de Vibe og Ragnar Karem kan også anbefales som en fin introduksjon til mer tilstedeværelse i hverdagen.

Jeg avslutter denne delen av 3:5-dagen med et Livsfilosofisk gruk av Piet Hein:

At leve i nuet er livets teknik

og alle folk gør deres bedste,

men halvdelen velger det nu, som gik,

og halvdelen velger det næste.

Og det forrige nu og det kommende nu

blir aldrig i livet presente,

og alle folks levetid går sågu

med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er alltid forbi,

og det neste blir aldrig det rette.

Næ, sørg for, at nuet, du lever i,

éngang for alltid er dette.

Innlegg nr 4 - 7. september 2018 

Søvn - fordi du trenger det

Del to i serien om 3:5-dagen handler om noe som vi alle vet er helt nødvendig for å fungere i hverdagen, men som er vanskelig å få til fordi det er så mye annet vi bare må gjøre: søvn.

God søvn er et komplekst tema der mange faktorer spiller inn. Og det er veldig individuelt.

Generelle råd for bedre søvn

Her er noen generelle råd fra eksperter på området:

• Være bevisst på at god søvn er helt nødvendig for at kroppen (og særlig hjernen) skal kunne hente seg inn igjen og vedlikeholdes etter alle påkjenningene i løpet av dagen

• Være klar over at søvnen i veldig stor grad påvirkes av valg man tar når man er våken

• Være bevisst på hvor god egen søvn er, både søvnkvalitet og søvnrytme

• Prioritere bedre søvn ved å etablere rutiner for hva man bør gjøre og ikke gjøre når man er våken

God søvnkvalitet

Råd for god søvnkvalitet:

• Dempe aktivering av hjernen før man legger seg. Dvs bort med blått lys; tv, pc, mobil. I stedet avslappende aktiviteter som rolig musikk og rolig gåtur. I tillegg har tankene stor betydning; forsøke å legge fra seg uro og bekymringer før man legger seg. Her finnes det mange teknikker, blant annet meditasjon.

• Ikke koffein eller hard trening sent, rett før man skal legge seg

• Ha det mørkt, svalt og ryddig i soverommet

• Komme seg ut av sengen når man ikke er søvnig og stå opp når man ikke får sove. Kun legge seg når man er søvnig, ikke når man er sliten. Være klar over den viktige forskjellen mellom å være søvnig og å være sliten.

• Sunt kosthold bidrar mye til god søvn

God søvnrytme

Råd for god søvnrytme:

• Finne ut hvor mye søvn man trenger for å være uthvilt om morgenen. Dette er veldig individuelt og er vanligvis 6-9 timer i døgnet. Og det er mer hos barn og ungdom enn hos voksne.

• Legge seg og stå opp til samme tid hver dag, også i helgene. Spesielt det å stå opp til samme tid hver dag har stor effekt på søvnrytmen.

• Lysbehandling kan være et veldig effektivt hjelpemiddel for å styre søvnrytmen, særlig hvis det er mørkt ute når man skal stå opp.

Bevissthet - Prioritering - Endringer

Veien til god søvn starter med å være bevisst på hvor godt man sover. Og deretter virkelig prioritere god søvn og gjøre nødvendige endringer. Det er verdt det, fordi god søvn sammen med sunt kosthold er noe av det aller viktigste for hvordan vi har det i hverdagen.

Innlegg nr 3 - 27. august 2018 

Kosthold - på lag med kroppen

Tidligere har jeg her beskrevet den såkalte 3:5-dagen, som er en guide til hva vi bør ha mer av i hverdagen, for å oppnå mer velvære, energi og mening. 3:5-dagen består av åtte elementer. Fremover vil jeg skrive litt om hvert av disse elementene. Jeg starter med ett av de grunnleggende elementene og kanskje det aller viktigste: kosthold.

Viktigere enn vi tror

Kostholdet vårt er ofte viktigere enn vi tror. Forskning bekrefter jevnlig at det er en veldig stor sammenheng mellom det vi spiser/drikker og hvordan vi har det, både fysisk og mentalt. Og at kostholdet i økende grad kan forklare våre sykdommer, også de som er knyttet spesifikt til hjernen. Dette har i stor grad å gjøre med det vi har hørt så mye om de siste par årene: tarmen. Den fordeler næringsstoffene i kostholdet vårt rundt i kroppen. Dette påvirker alle prosessene i kroppen. Og tarmen står i direkte kontakt med hjernen. Derfor: skal man ha det bra fysisk og mentalt, må også tarmen ha det bra. Dette betyr også at dersom man ønsker en personlig forandring til det bedre, så er kostholdet et veldig bra sted å starte. Og det er egentlig ikke så forferdelig vanskelig.

I korte trekk

Det handler mest om dette:

• Være bevisst på hva man spiser og drikker

• Gi kroppen næring den har godt av

• Bytte ut negativt med positivt

• Gjøre forandringene steg for steg

• Etablere faste og enkle rutiner.

Hva man bør ha mer og mindre av, bør være kjent stoff. Mer av fisk, grønnsaker, bær, frukt, sunne oljer. Mindre av raffinert sukker, salt, skadelig fett, rødt kjøtt. Og man kan gjerne hjelpe tarmfloraen med probiotisk mat eller tilskudd.

Steg for steg

Utfordringen er nok mer hvordan vi i praksis skal få til mer av "mer" og mindre av "mindre". Et bra sted å starte er å erstatte de dårlige matvarene med de gode, for eksempel ut med raffinert sukker og inn med naturlige søtningsstoffer (frukt, bær, honning) og ut med hvitt brød og inn med grovere brød. Og å innføre enkle rutiner, for eksempel: grønnsaker til alle middager, fisk minst to ganger i uken, havregrøt med frukt, bær og nøtter til frokost. Det er ikke så vanskelig hvis man er bevisst på det. Samtidig skal man ha respekt for at det ikke er lett å forandre gamle, godt innarbeidede vaner. Derfor er det fornuftig å gjøre forandringene steg for steg, ta en ting om gangen og akseptere at dette tar tid. Og ikke være alt for streng med seg selv i starten. Etter hvert går det lettere, fordi man kjenner de gode effektene og virkelig vil være på lag med kroppen.

Lett forståelig informasjon

Det finnes enormt med informasjon om dette selvsagt, selv synes jeg Berit Nordstrand skriver veldig lett forståelig om dette komplekse temaet i sine bøker og blogg, spesielt om hvordan man i hverdagen kan bytte ut det dårlige med det gode i kostholdet.

Stor gevinst

I praksis handler det ofte om mindre ferdigmat og mer naturlig mat man tilbereder selv. Og helst økologisk. Dette krever noe mer arbeid og er ofte litt dyrere, men gevinsten er veldig stor. Og hva er viktigere enn egen helse?

Innlegg nr 2  - 17. august 2018

3:5-dagen

Det vrimler av "oppskrifter" på hvordan man skal oppnå lykke i livet, eller i hvert fall å få en bedre hverdag. Mange av disse virker ikke så godt dessverre, ofte fordi de krever for store forandringer i hverdagen. For som kjent så er det ikke lett å forandre egne vaner og prioriteringer.

Gode hverdagsråd - lett å huske og lett å gjennomføre

Min favoritt er av det enklere slaget; den er lett å huske og også ganske lett å gjennomføre i praksis. Den bygger på konklusjoner fra britiske forskere og helsemyndigheter noen år tilbake og så har jeg bearbeidet den litt for egen del.

Jeg kaller den for 3:5-dagen og den fungerer slik:

• Det starter med TRE grunnforutsetninger som bør være på plass først
  
• Deretter er det FEM gode verdier, som bygger på de tre grunnforutsetningene
• Til sammen utgjør disse åtte et sett med gode hverdagsråd

Tre grunnforutsetninger

De tre grunnforutsetningene er:

1. Kosthold - på lag med kroppen
2. Søvn - fordi du trenger det
3. Tilstedeværelse - alle sanser åpne akkurat her og nå

Fem gode verdier

Og de fem gode verdiene er:

1. Fysisk aktivitet - hverdagsaktivitetene
2. Gjøre noe med andre - være sosial
3. Sette av tid for seg selv - tilfreds i eget selskap
4. Gjøre noe for andre - uten å forvente noe tilbake
5. Lære noe nytt - undring

De små stegene gir store resultater

3:5-dagen er en guide. Den forteller hva man bør få MER av i hverdagen. Med små steg i riktig retning hver dag, kommer man inn i en god sirkel. Det gir energi, livslyst og glede. Og mening. Det fine er også at dette kun handler om justeringer av aktiviteter som vi allerede har i hverdagen. Vi skal bare gjøre mer av det gode. Og det er de små stegene som gir resultater. Litt hver dag.  Da kan veldig mye positivt skje. 

Innlegg nr 1 - 17. juni 2018